Emily Damari (28) fikk stående applaus før hun sa et ord i en fullsatt synagoge i New York. For første gang delte hun offentlig historien om 471 dager som gissel i Gaza – en erfaring hun mener hele verden må høre. Hun ber om at fire gisler som fortsatt holdes i Gaza ikke blir glemt.

Kidnappingen og de første timene

Damari ble kidnappet 7. oktober 2023 fra hjemmet sitt i Kibbutz Kfar Aza, da Hamas-terrorister tok seg inn i tryggrommet. Hun beskriver at de første skuddene traff hånden hennes – «Det første de gjorde var å skyte hånden min» – før hunden hennes ble skutt og drept foran øynene hennes.

«Jeg skjønte at han ikke kom til å ta meg til et sykehus i Ashkelon eller Tel Aviv... så jeg sa, nei, nei. Vær så snill, skyt meg. Jeg vil ikke bli gissel.»

I stedet ble hun fraktet over grensen til Gaza.

15 måneder i skjul og frykt

Over mer enn 15 måneder ble Damari holdt på over 30 ulike steder – leiligheter, skoler, tunneler, garasjer og et dekklager. Tilgangen på vann var begrenset, og hun gikk ofte dager uten å få dusje. På flere steder fantes det ikke toalett.

Som lesbisk valgte hun å skjule identiteten sin for å overleve. Hun beskriver en konstant frykt for overgrep.

«Du går til sengs hver kveld... med den frykten, at de kommer til å voldta deg. Det er noe med å være kvinne i fangenskap.»

Samtidig bestemte hun seg for å ikke la vaktene se henne knekke.

«Selv i de vanskeligste øyeblikkene så jeg ikke ned. Jeg så alltid opp. Jeg lot ikke terroristene få tilfredsstillelsen av å se meg knekke. De har ikke knukket meg.»

Shifa-sykehuset og tunnelsystemet

Etter eget vitnesbyrd ble Damari tatt til Shifa-sykehuset i Gaza, som internasjonale medier ofte omtaler som et sivilt sykehus. Ifølge henne var det ikke slik.

«Det sykehuset... du ser det alltid på Al Jazeera, hvor de sier det er et sivilt sykehus og alt det der. Så bare så dere vet... det er ikke et sivilt sykehus.»

Hun forteller at hun ble behandlet av en lege som presenterte seg som «Dr. Hamas», og at hun så «mange terrorister, døde kropper, gisler og våpen» der. Dypere inne i tunnelsystemet så hun en ni år gammel jente i et bur, uten foreldre – en av de mest smertefulle opplevelsene hun beskriver.

Informasjonskrig og protester

Ifølge Damari viste vaktene jevnlig Al Jazeera-sendinger på batteridrevne TV-er. Det som sjokkerte henne mest, var bilder av studentprotester i USA, blant annet ved Columbia University.

«Jeg kunne ikke tro det når jeg så protestene i USA, spesielt på Columbia University. Studenter som demonstrerte for noe de ikke visste noe om.»

Som lesbisk reagerte hun særlig på LHBTQ-aktivister som demonstrerte for Palestina.

«Jeg kommenterte til og med til fangevoktren min at hvis de 'Queers for Palestine'-demonstrantene noen gang kom til Gaza, ville de aldri kommet ut igjen. Terroristen som holdt meg bare smilte og var enig.»

Livstegn hjemmefra

I fangenskap visste hun ikke om familien hadde overlevd. Hun ba om et tegn på at moren levde. Det kom da vaktene skrudde på en TV, og hun så noen vise plakaten hennes i Knesset.

«Jeg tenkte, å Gud, det er mamma. Mamma lever.»

Om broren fikk hun ikke vite noe før hun krysset tilbake til Israel etter løslatelsen.

Løslatelsen og tiden etter

19. januar 2025 ble Damari løslatt sammen med to andre gisler som del av en våpenhvileavtale. Et klipp fra overføringen til Røde Kors gikk viralt, der hun dytter unna en Hamas-terrorist.

Nå, nesten ett år senere, holder hun foredrag og skriver bok.

«Jeg tror det er en grunn til at Gud valgte meg til å ha denne forferdelige opplevelsen. Jeg har muligheten til å snakke med verden og dele min historie.»

En appell til slutt

Damari avsluttet med en klar oppfordring om å ikke glemme dem som fortsatt er i Gaza.

«Alle bør vite alt om det vi har gått gjennom.»

«Alle fortjener en verdig begravelse.»

Hovedpoenget i Damaris vitnesbyrd er en påminnelse om motstandskraft og ansvar: å lytte til dem som har overlevd, og å huske dem som fortsatt ikke er hjemme. Kilder: Fox News, The Times of Israel, Yahoo News, Jewish Telegraphic Agency.