Økende bekymringer rundt Irans kjerneprogram etter amerikanske angrep
Internasjonale spenninger rundt Irans kjernefysiske aktiviteter har eskalert etter de amerikanske bombingene i juni 2025. Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er det observert mistenkelig bevegelse ved de ødelagte anleggene i Fordow, Natanz og Isfahan. Disse anleggene, som tidligere var sentrale for uranberikelse, ble rammet av målrettede angrep fra USA, som anklaget Iran for brudd på ikke-spredningsavtaler.
IAEA-sjef Rafael Grossi har uttrykt alvorlig bekymring over begrenset inspeksjonsadgang siden angrepene. Satellittbilder viser aktivitet ved ruinene, noe som tyder på mulig gjenoppbygging eller flytting av materialer. Et sentralt spørsmål er tilgangen til Irans lager av delvis beriket uran, som IAEA anslår er nok til potensielt ti atomvåpen hvis det videreberikes. En rapport fra mai 2025 viste en 50 prosents økning i lageret, og eksperter frykter at Iran kan gjenoppta berikelse raskt.
Skader og Irans respons
De amerikanske angrepene forårsaket omfattende ødeleggelser. Ved Natanz ble transformatorer og generatorer ødelagt, mens 18 bygninger ved Isfahan ble truffet. Fordow, et dyptliggende anlegg, ble bombet med bunkerknusere. Til tross for dette rapporterer IAEA ingen tegn til aktiv berikelse per nå, men bevegelsen ved stedene vekker mistanke. Iran har nektet full tilgang til inspektører, og president Trump advarte i juli 2025 mot gjenopptak av programmet, med trusler om ytterligere tiltak.
Videre har Iran importert 2000 tonn sodium perchlorate fra Kina, et essensielt stoff for ballistiske missiler. Eksperter fra Arms Control Association og East Asia Nonproliferation Program anslår at dette kan støtte produksjon av opptil 500 missiler, og bidra til å fylle på Irans lager etter konflikten. Før krigen produserte Iran opptil 200 missiler månlig, noe som understreker landets militære ambisjoner.
Implikasjoner for regional stabilitet
Situasjonen har globale implikasjoner. Hvis Iran gjenopptar berikelse, kan det akselerere våpenproduksjon og destabilisere Midtøsten, særlig med spenninger mot USA og Israel. IAEA appellerer til FNs sikkerhetsråd om å sikre inspeksjoner, mens USA forsvarer bombingene som nødvendige for å hindre spredning. Internasjonalt press øker med krav om sanksjoner og diplomati.
Al Jazeera og andre kilder rapporterer at Iran potensielt kan gjenoppta aktiviteter innen måneder, noe som krever økt overvåking. Denne utviklingen illustrerer den pågående kampen mot nukleær spredning, der manglende transparens kan føre til ny eskalering. IAEA understreker behovet for dialog for å unngå ytterligere konflikter.
I konklusjon representerer disse hendelsene en kritisk utfordring for global sikkerhet. Full internasjonal tilgang og verifisering er essensielt for å forhindre at Irans program truer regional fred.