Selvrapporterte kognitive problemer øker markant blant unge amerikanere. En omfattende studie peker på en tydelig oppgang i vansker med hukommelse, konsentrasjon og beslutningstaking, særlig for dem under 40 år. Funnene vekker bekymring for en mulig folkehelsekrise.
Hva viser studien?
En ny studie fra American Academy of Neurology, publisert i tidsskriftet Neurology, viser at andelen amerikanske voksne som rapporterer kognitive problemer har økt fra 5,3 % i 2013 til 7,4 % i 2023.
Økningen er mest uttalt blant unge voksne i alderen 18–39 år, der andelen nesten har doblet seg – fra 5,1 % til 9,7 %. Blant eldre over 70 år ses en svak nedgang fra 7,3 % til 6,6 %.
Trenden startet rundt 2016 og peker mot en potensiell folkehelsekrise som særlig rammer yngre voksne.
- Datagrunnlag: over 4,5 millioner årlige spørreundersøkelser i USA.
- Måling: Deltakerne vurderte om de hadde alvorlige vansker med å konsentrere seg, huske eller ta beslutninger på grunn av fysiske, mentale eller emosjonelle tilstander.
- Avgrensning: Svar fra personer med depresjon ble ekskludert. Data fra 2020 ble utelatt på grunn av pandemieffekter.
Hvem rammes mest?
- Inntekt: Under 35 000 dollar: fra 8,8 % til 12,6 %. Over 75 000 dollar: fra 1,8 % til 3,9 %.
- Utdanning: Uten grunnskoleeksamen: fra 11,1 % til 14,3 %. Universitetsutdannede: fra 2,1 % til 3,6 %.
- Etniske grupper: Amerikanske indianere og alaska-native: fra 7,5 % til 11,2 %. Hispanics: fra 6,8 % til 9,9 %. Svarte: fra 7,3 % til 8,2 %.
Mønstrene peker mot at sosioøkonomiske forhold er sentrale i økningen.
Mulige drivere og konsekvenser
Forskerne mistenker at sosiale og økonomiske ulikheter er hovedforklaringen – inkludert stress ved lav inntekt, begrenset tilgang til helsetjenester og miljøfaktorer.
Studieleder Adam de Havenon ved Yale School of Medicine understreker behovet for mer forskning på årsaker og langsiktige konsekvenser.
- Arbeidsliv: Mulig redusert produktivitet når unge voksne rammes.
- Helsevesen: Økt belastning kan følge av flere med kognitive utfordringer.
- Samfunn: Risiko for forsterkede ulikheter og svekket innovasjonsevne.
Metode og forbehold
Studien bygger på selvrapportering, som kan påvirkes av økt bevissthet i befolkningen. Likevel indikerer funnene reelle endringer i hjernehelse, ifølge forskerne.
Data fra 2020 er utelatt grunnet pandemieffekter, og svar fra personer med depresjon er ekskludert for å isolere kognitive aspekter.
Hva bør skje nå?
Eksperter oppfordrer til tiltak som bedre tilgang til mental helse-støtte, utdanning og økonomisk likhet. Mer forskning er avgjørende for å avklare i hvilken grad funnene skyldes livsstil, miljøpåvirkninger eller strukturelle barrierer.
Hovedpoeng: Kognitive problemer øker særlig blant unge voksne i USA. Utviklingen startet rundt 2016, forsterkes av sosioøkonomiske forskjeller og kan få store følger for arbeidsliv, helsevesen og samfunn – noe som gjør tidlige, målrettede folkehelsetiltak presserende.