Varmere klima kan på sikt utløse kraftig nedkjøling. En ny studie peker på biologiske og oseaniske tilbakemeldingsløkker som kan sende jordens temperatur langt ned – i ytterste fall mot en ny istid. Funnet utfordrer etablerte forklaringer på hvordan planeten regulerer seg.
Hva studien viser
Forskere ved MARUM-senteret ved Universitetet i Bremen har, i en studie publisert i Science 2. november 2025, identifisert mekanismer der alger, fosfor og oksygen i havet kan forsterke klimasvingninger dramatisk.
- Tradisjonelt har bergartsforvitring vært sett på som jordens «termostat».
- Den nye modellen viser at biologiske prosesser i havet kan dominere og vippe balansen mot ekstrem kulde.
- Simuleringene spenner over hundretusener av år og kaster lys over ekstreme isperioder i jordens tidlige historie.
Slik virker havets motor
Når jorden varmes opp, øker CO₂-nivåene i atmosfæren og mer næringsstoffer som fosfor skylles ut i havet. Det utløser massive algeoppblomstringer. Algene tar opp karbon gjennom fotosyntese; når de dør og synker, fraktes karbonet ned til havbunnen og låses i sedimenter over millioner av år.
Prosessen der havets organismer tar opp karbon fra atmosfæren og frakter det ned i dypet når de dør og synker. Effekten kan redusere atmosfærisk CO₂ og kjøle planeten.
Den uventede tilbakemeldingen
I varmere klima forbruker rask algevekst mer oksygen i vannet. Lavere oksygnivåer gjør at fosfor i mindre grad bindes i sedimentene og i stedet resirkuleres til overflaten. Dermed dannes en ond sirkel:
- Mer fosfor gir flere alger.
- Flere alger forbruker mer oksygen.
- Lavt oksygen frigjør enda mer fosfor.
Resultatet er akselerert karbonlagring i havet som kan overkompensere og kjøle jorden langt under utgangspunktet – potensielt inn i en istid.
Tidsskala og historiske spor
Modellen, som inkluderer de biologiske og oseaniske interaksjonene, simulerer prosessene over hundretusener av år. Ifølge forskerne kan dette forklare ekstreme isperioder i jordens tidlige historie, da atmosfærisk oksygen var lavere og tilbakemeldingene var sterkere.
Hva betyr dette nå?
Forskerne Dominik Hülse og Andy Ridgwell understreker at menneskeskapte utslipp og oppvarming kan aktivere lignende prosesser på lang sikt. De peker samtidig på at en eventuell neste istid sannsynligvis blir mildere fordi dagens atmosfære har høyere oksygen. Naturlig nedkjøling skjer likevel så sakte at den ikke vil avhjelpe den pågående krisen.
«Vi må fokusere på å begrense pågående oppvarming nå», sier Ridgwell.
Arbeidet er støttet av MARUMs Cluster of Excellence og åpner for videre undersøkelser av havbunnens rolle i klimagjenvinning.
Konsekvenser og veien videre
Studien minner om at jordens klimasystem er dynamisk. Raske utslipp kan utløse uforutsigbare tilbakemeldinger i havet. Forskere vil nå utforske hvordan havet har hjulpet jorden å rebounde fra tidligere skifter, og hva det betyr for vår tids klimakrise.
Hovedpoeng: Oppvarming kan på lang sikt sette i gang biologiske prosesser som kraftig reduserer CO₂ og kjøler planeten—kanskje helt til en istid. Samtidig er budskapet klart: handling nå er nødvendig for å håndtere dagens oppvarming.