Ekstreme flommer har kuttet de globale risavlingene med 4,3 prosent årlig mellom 1980 og 2015 – rundt 18 millioner tonn ris i året. En ny Stanford-studie slår fast at en «risdrepende flom» oppstår når risplanter står fullstendig under vann i minst én uke. Funnene skjerper advarselen om matsikkerhet for milliarder, særlig etter 2000.

Dette fant forskerne

Studien fra Stanford University, publisert 14. november i Science Advances, viser at flomskader på ris er større og mer systematiske enn tidligere antatt. Etter år 2000 har problemet forverret seg i takt med hyppigere og mer intense ekstremnedbørshendelser knyttet til klimaendringer.

Dette er første gang forskningen tydelig definerer hva som utgjør en «risdrepende flom».

Hovedforfatter Zhi Li, som gjorde arbeidet som postdoktor ved Stanford og nå er ved University of Colorado Boulder, understreker at denne presise definisjonen gjør det mulig å kvantifisere hvordan slike flommer konsekvent ødelegger avlinger.

Hvor er tapene størst?

• Sørøst-Asia har opplevd tap på rundt 7 %.
• Risintensive områder som Kinas østkyst og deler av India har hatt opptil 15 % årlige tap.
• De største totale tapene har funnet sted i Nord-Korea, Øst-Kina og Vest-Bengal i India.
• Landenes der flomvirkningen på risavlingene har økt mest de siste tiårene: Nord-Korea, Indonesia, Kina, Filippinene og Nepal.

Hva er en «risdrepende flom»?

Forskerne identifiserer et vendepunkt: Når risplanter er helt nedsenket i minst én uke i vekstperioden, dør de fleste plantene. Denne klare terskelen gjør det mulig å skille mellom flommer ris tåler, og flommer som systematisk ødelegger avlinger.

Metode og datagrunnlag

Analysen kombinerer flere kilder for å anslå skadeomfanget:

• Detaljer om risens vekststadier
• Årlige globale avlingstall for ris
• En verdensomspennende database over tørke og flommer tilbake til 1950
• En flommodell for hvordan vann beveger seg i landskap
• Simulering av jordfuktighet over tid i store risdyrkende elvebassenger

Tørke: fortsatt en stor risiko

Selv om flommer har fått mindre oppmerksomhet, viser studien at tørke fortsatt er et betydelig problem, med estimerte tap på 8,1 % per år i perioden 1980–2015. Tidligere forskning viser at raske overganger mellom tørke og flom kan nesten doble avlingstapene sammenlignet med enkelthendelser.

Fremtidsbildet: mer intens nedbør

I de kommende tiårene kan den mest intense uken med nedbør i viktige risdyrkende flodbassenger levere 13 % mer regn enn gjennomsnittet for 1980–2015. Det betyr at risdrepende flommer sannsynligvis blir mer vanlige dersom oppvarmingen fortsetter.

Studien dokumenterer ikke bare hvor risavlinger har lidd under tidligere oversvømmelser, men også hvor man kan forutse og forberede seg på trusselen fremover.

Steven Gorelick, seniormedforfatter og professor i jordsystemvitenskap ved Stanford Doerr School of Sustainability, peker på at forskningen lenge har fokusert mer på tørke enn flom – og at dette må balanseres.

Mulige tiltak – og unntak

En viktig løsning er å rulle ut flomresistente rissorter, særlig i de mest utsatte områdene. Sabarmati-bassenget i India opplever de lengste risdrepende flommene. Samtidig finnes det unntak: I Pennar-bassenget i India ser oversvømmelser ut til å øke avlingene. Der kan varme og tørre forhold sørge for rask fordamping av flomvann, noe som reduserer skadene og kan skape gunstig fuktighet.

Hovedpoenget: Flom skader verdens viktigste basisråvare langt mer enn antatt, og risikoen øker. Med tydelig definert flomterskel, kartlagte risikoområder og flomresistente sorter finnes verktøyene for å forutse og dempe tap – om de tas i bruk i tide.