USA trapper opp i Karibien: Mulig militærhandling mot Venezuela?

USAs mest avanserte hangarskip, USS Gerald R. Ford, er ankommet Karibia i en av de største amerikanske militæroppbyggingene i regionen på flere tiår. Rundt 80 personer er drept i cirka 20 angrep mot båter de siste månedene. Spenningen stiger – og stadig flere spør ikke om USA vil handle militært, men når og hvordan.

Stor styrkeoppbygging til sjøs

Hangarskipet seilte gjennom Anegada Passage øst for Puerto Rico søndag 17. november, eskortert av tre guidede missildestroyere: USS Bainbridge, USS Mahan og USS Winston S. Churchill. Ombord på hangarskipet er det over 4.000 sjømenn og dusinvis av taktiske kampfly.

Totalt har USA samlet over 15.000 soldater og sjømenn i regionen, fordelt på over et dusin krigsskip.

Operasjonens navn: «Operation Southern Spear» (formelt navngitt 14. november).
Hovedmål ifølge USA: «narkoterrorister» og beskyttelse mot narkotika.

«Operation Southern Spear» og omstridte båtangrep

Forsvarsminister Pete Hegseth ga torsdag 14. november operasjonen det formelle navnet «Operation Southern Spear». Administrasjonen presenterer opptrappingen som en anti-narkotika-operasjon.

Samtidig er kildesituasjonen rundt de drepte problematisk: Ingen uavhengige kilder har bekreftet at ofrene i båtangrepene faktisk var involvert i narkotikahandel, og den amerikanske administrasjonen har nektet å fremlegge beviser. Internasjonale menneskerettighetseksperter har gjentatte ganger slått fast at slike angrep kan utgjøre utenomrettslige henrettelser, selv om de som angripes er mistenkt for narkotikahandel.

Rundt 20 båtangrep i Karibien og Stillehavet
Om lag 80 drepte de siste månedene

Venezuela i sentrum for planene

Bak den offisielle forklaringen peker flere på Venezuela som et sannsynlig mål. Ifølge Reuters holdt høytstående tjenestemenn i Trump-administrasjonen tre møter i Det hvite hus denne uken for å diskutere mulige militære tiltak mot landet.

Fredag 15. november sa president Donald Trump om bord i Air Force One at han «liksom har bestemt seg» for om han vil iverksette militære angrep, uten å avsløre beslutningen.

«Jeg har liksom bestemt meg» – President Donald Trump, 15. november

Trump har også uttalt at han ikke nødvendigvis vil be Kongressen om en krigserklæring, til tross for at den amerikanske grunnloven gir Kongressen enerett til å erklære krig.

Venezuelas president Nicolás Maduro, som i USA står anklaget for narkoterrorisme – anklager han beskriver som fabrikkerte – varslet mobilisering.

«Det venezuelanske folket er klare til å forsvare sitt hjemland mot enhver kriminell aggresjon.» – Nicolás Maduro

Venezuelas regjering har den siste tiden promotert en «massiv» mobilisering av både militære styrker og sivile for å forsvare landet mot mulige amerikanske angrep.

Regional uro: Øvelser og opprustning

Trinidad og Tobago, som ligger bare 11 km fra Venezuela på det nærmeste, har startet militære øvelser med amerikanske styrker. Utenriksminister Sean Sobers beskriver dem som den andre på mindre enn en måned, rettet mot bekjempelse av voldelig kriminalitet. Landets statsminister har vært en høylytt støttespiller for de amerikanske militære angrepene. Venezuela kaller øvelsene aggresjon.

Samtidig har Colombia de siste ukene inngått en avtale om å kjøpe 17 nye jagerfly for 4,3 milliarder dollar, tolket som et svar på den økende spenningen i regionen.

Tidslinje:

14. november: Operasjonen navngis «Southern Spear».
15. november: Trump: «liksom har bestemt seg» om militære angrep.
17. november: USS Gerald R. Ford seiler gjennom Anegada Passage.

Rettssikkerhet og beviskrav under press

Kritikere peker på at fraværet av dokumentasjon på hvem som er rammet av angrepene, reiser grunnleggende spørsmål om folkeretten og krigens regler. Den amerikanske administrasjonen har konsekvent nektet å fremlegge beviser for at de drepte var involvert i narkotikahandel.

Situasjonen i Karibia tilspisser seg: En massiv amerikansk sjøstyrke er på plass, regionale allierte øver, og Venezuela mobiliserer. De avgjørende spørsmålene fremover er når USA eventuelt vil handle – og hvordan.

Kilder: Al Jazeera, NPR, CNN Politics, USNI News, Reuters

2. INNHOLD OG ANSVAR

Dagnytt.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Dagnytt.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på dagnytt.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra dagnytt.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Dagnytt.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.