All omtale av fossile brensler er fjernet fra det nye utkastet til klimaavtale ved COP30 i Belém, Brasil. Motstanden er kraftig: Frankrike og rundt 80 land, inkludert Storbritannia, avviser forslaget. Samtidig øker presset på finansiering, avskoging og rettferdig omstilling.

Et svekket utkast

Det ferske forhandlingsutkastet fjerner enhver referanse til olje, gass og kull – de største kildene til klimagassutslipp. Dette er en tydelig svekkelse fra tidligere versjoner.

• Det første utkastet denne uken la fram tre mulige ruter for overgang bort fra fossil energi.
• Nå er all slik formulering strøket etter motstand fra flere land.
• Også språket om bekjempelse av avskoging er tonet ned.

Hvem blokkerer – og hvem sier nei?

Ifølge kilder nær forhandlingene er det Saudi-Arabia og andre arabiske land som blokkerer en avtale om fossile brensler. Russland, India og Kina har også motsatt seg å inkludere en veikart for utfasing. BBC har forsøkt å kontakte Saudi-Arabia for kommentar.

Samtidig samler motstanden seg på motsatt side: Frankrike og rundt 80 land, inkludert Storbritannia, har offentlig avvist det nye utkastet.

«Vi uttrykker dyp bekymring over det nåværende forslaget. Vi kan ikke støtte et resultat som ikke inkluderer en veikart for å implementere en rettferdig, ryddig og rettmessig overgang bort fra fossile brensler.»

Frankrikes miljøminister Monique Barbut beskriver blokkeringen slik:

«Oljeproduserende land - Russland, India, Saudi-Arabia, men også støttet av mange fremvoksende land.»

Hun antyder at små øystater kan godta en svakere fossil-formulering dersom de får mer finansiering til klimatilpasning.

Brasils rolle og forhandlingsklimaet

Vertskapet Brasil, ved president Luiz Inácio Lula da Silva, ønsker sterkere og raskere tiltak for å redusere bruken av fossile brensler. COP30 samler nesten 200 land til et to uker langt møte som skal ende i en samlet avtale.

Rundt 1600 lobbyister for fossil energi er til stede ved forhandlingene. Som svar ber vertsnasjonen Brasil deltakerne offentliggjøre hvem som finansierer deres deltakelse.

Forstyrrelser og sikkerhetshendelser

Utenfor møtelokalene har det vært markerte protester. En gruppe demonstranter tok seg inn på området med budskapet «Våre skoger er ikke til salgs».

Torsdag brøt det ut brann på konferansestedet. Det førte til evakuering, minst 13 røykskader og at toppmøtet var stengt i minst seks timer.

Finansiering, avskoging og andre nøkkelspørsmål

Finansiering er en nøtt: Gapet består mellom løfter fra rikere land og behovene i land som rammes hardest. Det nye utkastet ber om en global innsats for å tredoble finansiering innen 2030, uten å spesifisere om pengene skal komme fra rike land eller andre kilder som privat sektor.

Formuleringene om avskoging er svekket, noe som skaper reaksjoner.

«For en COP som arrangeres i Amazonas, er det knusende at avskoging får en tilsidesatt rolle,» sier Kelly Dent, direktør for eksternt engasjement i World Animal Protection.

Toppmøtet får samtidig ros for å ha flest urfolksdelegater noensinne ved en klimakonferanse. Medlemmer av Iper eg Ayu-bevegelsen, som representerer Munduruku-folket, demonstrerte utenfor.

Hva står på spill?

Mange observatører spør om verdien av de komplekse, juridiske forhandlingene som nesten alltid går på overtid. Andre peker på at COP-prosessene har bidratt til fremgang i fornybar energi, elektriske kjøretøy og vern av natur de siste årene.

Forhandlingene nærmer seg slutten i Belém. Striden om fossil energi, finansiering og avskoging avgjør om sluttteksten får med en rettferdig, ryddig og rettmessig overgang bort fra fossile brensler – eller ikke. Kilder: BBC, Bloomberg, Al Jazeera, The Conversation, UN News.