Datasentrenes strømforbruk skyter fart i Norge. Ferske tall fra NVE og Statnett viser at kappløpet om kraften tilspisser seg, og ordet «kannibalisme» preger debatten. Spørsmålet er hvem som skal få kraften: datasentre, norsk industri eller husholdninger.

Tallene som fyrer opp debatten

• NVE (18. november): Norske datasentre brukte 1,4 TWh i første halvår 2025, en økning på 50 prosent fra 0,9 TWh i samme periode året før.
• Altinget: 96 datasentre står i kø for nettilknytning og ønsker samlet en installert effekt på over 7.000 MW – tilsvarende et årlig kraftforbruk som er nesten dobbelt så stort som strømforbruket i alle norske husholdninger til sammen.
• Statnett (Kortsiktig Markedsanalyse 2025–2030): Datasenterindustrien står for det største volumet av omsøkte nettilknytninger, totalt 6.700 MW. Forbruket ventes å øke med 6–30 TWh fram til 2030, med 16 TWh som mest sannsynlig scenario.
• Driverne: Datasentre, sammen med elektrifisering av petroleum og transport, er de sterkeste driverne for økt strømforbruk.

Kampen om nettet og prioriteringene

Ifølge Statnett står datasentre for over 40 prosent av alle prosjekter som venter på tilknytning til kraftnettet. Det legger press på nettet og kan gi forsinkelser for annen viktig infrastruktur.

Begrepet «kannibalisme» har blitt et symbol i striden: Datasentrene «spiser opp» kraft som kunne gått til norsk industri, elektrifisering av transport eller annen samfunnsnyttig bruk.

«Norge trenger en seriøs diskusjon om hvor mange datasentre landet skal være vertskap for, hvor mye kraft de kan bruke, og hvor de skal ligge.»
– Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i Altinget. Han mener situasjonen nærmer seg «kannibalisme» på tilgjengelig kraft.

Agder som forvarsel

Dimensjonene blir tydelige i Agder: Bulk Infrastructure har varslet Statnett om et framtidig kraftbehov på opptil 2 GW på 2040-tallet for sitt planlagte datasenter på Støleheia. Ifølge Fædrelandsvennen (13. november) tilsvarer dette omtrent all kraftproduksjon i hele Agder-regionen.

Lokale ringvirkninger – og bekymringer

I bygde-Norge, der mange sentre planlegges, frykter lokalsamfunn at tilgjengelig kraft bindes opp til datalagring fremfor arbeidsplasser i tradisjonell industri. Samtidig påpeker datasenteraktører at de bidrar med arbeidsplasser, skatteinntekter og investeringer i lokal infrastruktur.

Nye kraftprioriteringer rykker nærmere

Norge har hatt perioder med overskudd av vannkraft. Med elektrifisering, industriell vekst og datasentrenes inntog er kraftsituasjonen ikke lenger like komfortabel. NVE understreker at selv om samlet energibruk i Norge går ned gjennom effektivisering, øker strømforbruket – og datasentrene er en hovedårsak.

Regjeringen og Stortinget må nå ta stilling til hvor Norge skal sette grenser for kraftsalg til datasentre, og om det skal innføres en nasjonal politikk for prioritering av tilgjengelig kraft.

Oppsummert: Datasentrenes vekst presser kraftsystemet og forsterker behovet for politiske valg om prioritering. De neste beslutningene fra Regjeringen og Stortinget vil avgjøre hvor mye av norsk kraft som skal gå til datasentre – og hvor raskt andre prosjekter kan kobles til nettet.