Taiwan bevilger et ekstraordinært forsvarsbudsjett på 40 milliarder dollar – rundt 440 milliarder kroner – for å styrke beredskapen mot økende press fra Beijing. Planen løper fra 2026 til 2033 og skal løfte forsvarsutgiftene til over 3 prosent av BNP, med mål om 5 prosent innen 2030. Målet er høy kampberedskap innen 2027.

Massiv opprusting: 40 mrd. dollar ekstra

President Lai Ching-te kunngjorde i Taipei et supplerende budsjett på 1,25 billioner taiwanske dollar fordelt over åtte år (2026–2033). Opptrappingen skjer etter advarsler fra amerikansk etterretning om at 2027 kan bli et kritisk år for en mulig kinesisk invasjon.

• Beløp: 40 mrd. dollar (ca. 440 mrd. kroner)
• Periode: 2026–2033 (1,25 billioner TWD)
• Andel av BNP: Over 3 % nå, mål om 5 % innen 2030
• Mål: Høy kampberedskap innen 2027

Hva skal pengene brukes til?

Forsvarsminister Wellington Koo understreker at 40 milliarder dollar er en øvre grense for spesialbudsjettet. Midlene skal gå til presisjonsmissiler og til felles utvikling og anskaffelser mellom Taiwan og USA. En sentral satsing er et nytt, avansert luftforsvar.

Skarpe ord fra regjeringshold

Regjeringen markerer en tydelig linje i Taiwan-spørsmålet.

«Å returnere til Kina er ikke et alternativ for de 23 millioner menneskene i vår nasjon», sa statsminister Cho Jung-tai ifølge Taipei Times.

President Lai framhever at opprustningen skal sikre høy beredskap innen 2027.

Diplomatisk krise mellom Kina og Japan

Spenningsnivået i Øst-Asia øker. Etter at Japans statsminister Sanae Takaichi 7. november uttalte at et kinesisk angrep på Taiwan kan utgjøre en «eksistenstruende situasjon» for Japan, har reaksjonene vært kraftige i Beijing.

• Ifølge Foreign Policy har Kina innledet en kampanje med fordømmelser og reiseboikotter mot Japan.
• Det kinesiske utenriksdepartementet krever at Takaichi trekker tilbake uttalelsene og advarer mot å «leke med ild».
• Takaichis linje bryter med tidligere japanske statsministre og antyder at Japan kan aktivere selvforsvarsstyrkene under visse omstendigheter, noe som skaper dyp bekymring i Beijing.

Trump og Xi i telefonsamtale

Mandag 24. november hadde USAs president Donald Trump og Kinas leder Xi Jinping en omtrentlig én time lang telefonsamtale.

Ifølge Kinas utenriksdepartement sa Xi at «Taiwans tilbakevending til Kina er en integrert del av den internasjonale ordenen etter krigen».

Trump beskrev på Truth Social forholdet til Kina som «ekstremt bra» og er invitert til Beijing i april 2025. Han har tidligere krevd at Taiwan må styrke sitt eget forsvar betydelig.

Konsekvenser for regionen

Taiwans massive investering speiler en alvorlig sikkerhetssituasjon. Øya har vært selvstyrt siden 1949, mens Beijing ser Taiwan som sitt territorium under prinsippet «Ett land, to systemer».

• Kinesiske krigsskip patruljerer jevnlig i Taiwanstredet, og øvelsene nær øya har økt i omfang og hyppighet.
• For Taiwan og dets 23 millioner innbyggere handler dette om eksistensiell sikkerhet.
• USA er Taiwans viktigste allierte, og amerikansk lov forplikter Washington til å bistå Taiwan dersom Kina angriper.
• Med Trumps uforutsigbare utenrikspolitikk og ønske om bedre forhold til Beijing, forsterkes behovet for at Taiwan kan forsvare seg selv.
• Japans mer offensive holdning under Takaichi viser at flere land i regionen ser Taiwan som knyttet til egen sikkerhet.

En konflikt i Taiwanstredet vil kunne få dramatiske konsekvenser for hele Øst-Asia og den globale økonomien.

Veien videre: Opprustningen skal sikre kapasitet, avskrekking og beredskap før 2027. Hvordan Kina, Japan, USA og Taiwan manøvrerer de neste månedene, vil være avgjørende for risikoen i regionen. (Kilder: NRK, CNBC, Washington Post, Bloomberg, NBC News, Foreign Policy, Taipei Times, Kinas utenriksdepartement, Modern Diplomacy, NPR.)