En ny oljerørledning fra Alberta til British Columbia splitter Canadas vestlige provinser – og setter statsminister Mark Carneys energiplaner på prøve. Striden er hard, personlig og politisk, med økonomi, miljø og urfolksrettigheter som kjernepunkter. Utfallet kan prege landets rolle som energinasjon i årene som kommer.

Kampen om en ny rørledning

I sentrum står et forslag om en ny oljerørledning fra Alberta til Stillehavskysten i British Columbia. Alberta, som huser verdens tredje største oljereserver, vil sikre tilgang til asiatiske markeder.

Provinsleder Danielle Smith kaller rørledningen «helt nødvendig» for Canadas økonomiske fremtid.

Motstanden i British Columbia er sterk. Statsminister David Eby avviser planene som «fiktive» og «politiske», og sier at ingen selskaper vil ta på seg prosjektet.

Smith har kalt Eby «u-kanadisk», mens Eby beskylder henne for å sette British Columbias egne LNG-ambisjoner i fare.

Carneys energiambisjon møter motvind

For statsminister Mark Carney kommer konflikten på et kritisk tidspunkt. Canada forsøker å løsne sitt økonomiske grep om USA etter president Donald Trumps tollbarrierer. Carney vil doble ikke-amerikanske eksporter det neste tiåret og posisjonere landet som en «energistormakt».

Da Carney 13. november lanserte nye store infrastrukturprosjekter, var Albertas ønskede rørledning ikke på listen. Smith sier likevel at forhandlingene med Ottawa pågår og at hun forventer svar «i løpet av de kommende dagene».

Carney antyder at det fortsatt er saker som må løses «i løpet av de kommende ukene».

Miljøbevegelse og urfolksrettigheter

British Columbia er historisk et sentrum for Canadas miljøbevegelse – provinsen er fødestedet til Greenpeace. Motstanden mot nye rørledninger er derfor både bred og organisert.

Flere miljøorganisasjoner og urfolksledere varsler kraftig motstand dersom planene går videre.

«Våre samfunn vil ikke være sikkerhet for privat profitt», sier høvding Na'Moks fra Wet'suwet'en First Nation.

Dette står på spill

• Økonomi: Alberta vil åpne nye markeder i Asia for å styrke nasjonal verdiskaping.
• Miljø: British Columbia har en sterk miljøprofil og lang mobilisering mot rørledninger.
• Urfolksrettigheter: Tidligere prosjekter er stanset etter mangelfull konsultasjon.
• Politisk risiko: Personkonflikten mellom Smith og Eby skjerper frontene.

Fortidens prosjekter tynger

Erfaringene fra Trans Mountain (TMX) veier tungt. Prosjektet møtte massiv motstand, og ble fullført først etter at staten gikk inn som eier. Kostnadsrammen vokste til 35 milliarder dollar, noe som gjør nye rørledninger til politiske risikoprosjekter.

Samtidig viser målinger at det finnes betydelig nasjonal støtte til en ny forbindelse vestover, også i British Columbia.

Veien videre: Ottawa og Alberta forhandler fortsatt. Smith venter snarlig svar, mens Carney peker på at avklaringer kan komme i løpet av ukene som følger. Om Carney klarer å forene økonomiske ambisjoner med miljøhensyn og urfolks rettigheter, kan avgjøre Canadas kurs som energinasjon.

Kilder: BBC, Canada's National Observer, CBC News, The Globe and Mail