Intense samtaler i Genève om Ukrainas fremtid gir nytt håp, ifølge USAs utenriksminister Marco Rubio. Samtidig møter Trumps 28-punkts fredsplan hard europeisk motstand. Ukraina står overfor en frist med potensielt dramatiske følger.
Optimisme i Genève
Rubio og Trumps spesialutsending Steve Witkoff møtte søndag ukrainske og europeiske representanter ved USAs ambassade i Genève. Ifølge Reuters beskrev Rubio dagen som et gjennombrudd.
«Sannsynligvis det beste møtet og dagen vi har hatt i denne prosessen.»
Litt etter klokken 20.30 norsk tid opplyste han at partene har et grunnlagsdokument, men at mer arbeid gjenstår. «Jeg er veldig optimistisk til at vi kan få gjort noe her», sa Rubio, og understreket at planen nå må bringes videre til russisk side.
Den ukrainske delegasjonen, ledet av Andrij Jermak og forsvarsminister Rustem Umerov, meldte på sin side om «veldig god framgang» og beskrev første sesjon som «svært produktiv».
Den kontroversielle 28-punktsplanen
I bunn ligger en hemmelig utarbeidet 28-punkts fredsplan mellom USA og Russland. Planen krever omfattende innrømmelser fra Ukraina.
- Territorium: Ukraina må avstå rundt 20 prosent, inkludert hele Donbas og Krim.
- Forsvar: Reduksjon av de væpnede styrker fra over 800 000 til 600 000 soldater.
- NATO: Ukraina skal forankre i grunnloven at landet aldri blir medlem. NATO må innta i sine vedtekter at Ukraina ikke kan innlemmes, og alliansen skal ikke stasjonere tropper i landet.
- Våpen: Forbud mot at Ukraina kan ha langdistansevåpen.
- Økonomi og gjenoppbygging: En omfattende gjenoppbyggingspakke og reintegrering av Russland i verdensøkonomien.
Europa strammer til – vil endre utkastet
Europeiske allierte har møtt planen med betydelig skepsis. I en felles uttalelse heter det at utkastet «inkluderer viktige elementer som vil være essensielle for en rettferdig og varig fred», men at det «vil kreve mer arbeid».
- Kontaktlinje først: Eventuelle territorielle forhandlinger skal starte ved dagens kontaktlinje, ikke ved Russlands maksimale krav.
- Sikkerhetsgarantier: Styrkede og mer bindende garantier for Ukraina.
- Sanksjonsmekanismer: Mer konkrete ordninger som sikrer at brudd fra Russlands side får konsekvenser.
Norge: Skjebnetid for Ukraina
Norges utenriksminister Espen Barth Eide sier ifølge Adressa at «vi står i en skjebnetid for Ukraina». Han understreker at Norge støtter Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, og at enhver løsning må være akseptabel for ukrainerne.
«Vi står i en skjebnetid for Ukraina.»
Eide har tidligere advart mot at en avtale som premierer aggresjon kan invitere til fremtidige konflikter.
Kritikk fra USA – og forsvar fra administrasjonen
Flere amerikanske senatorer mener planen ligner en «russisk ønskeliste» som vil legitimere erobringer og svekke NATOs troverdighet. Samtidig hevder Trump-administrasjonen at planen er nødvendig for å avslutte en ødeleggende krig som har pågått i over tre år.
Veien videre
Rubio bekrefter at en eventuell avtale må signeres av president Trump, og at Russland ennå ikke er direkte involvert i samtalene i Genève. Forhandlingene fortsetter de kommende dagene.
President Volodymyr Zelenskyj har uttrykt takknemlighet for amerikansk fredsinnsats, men har ikke signalisert at han vil akseptere de omfattende territorieavståelsene planen krever.
Kilder: NRK, Adressa.no, Bergens Tidende, Euronews, SWI swissinfo.ch, CNN, Consilium (EU), Dagbladet, Reuters, CBS News, Al Jazeera, Axios.
Hovedpoeng: Genève-samtalene beskrives som de mest lovende til nå, men dypt uenige premisser står igjen. Med fristen nærmer den store testen seg: Kan partene lande et kompromiss som både avslutter krigen og bevarer Ukrainas suverenitet?
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.