En ny studie fra Universitetet i Münster slår fast at mye av det vi mener å vite om vikinger og norrøn hedensk tro ikke kan bekreftes med moderne metoder. Forskernes budskap er klart: de fleste forestillingene stammer fra kilder skrevet over hundre år etter vikingtiden. Populære bilder fra film, spill og museer står på langt løsere grunn enn mange tror.

Hva forskerne faktisk sier

I en banebrytende studie presentert i november 2025 konkluderer forskere ved Universitetet i Münster med at vår kollektive forståelse av «det hedenske nord» i stor grad hviler på sene, kristne tolkninger.

«Ideer om vikinger og norrøn mytologi kommer hovedsakelig fra mye senere middelalderkilder, noe som gir rom for betydelig omtolkning,» sier Roland Scheel, forsker i skandinaviske studier ved Cluster of Excellence «Religion and Politics».

Unntaket er korte runeinnskrifter. Utover dette finnes det ingen bevarte skriftlige tekster fra selve vikingtiden.

Ettertidens blikk har formet fortiden

Gjennom århundrer har forfattere, politikere og kunstnere omformet den norrøne arven for å speile egne verdensbilder: fra romantisk heltedyrking til farlige nasjonalistiske myter.

Slik påvirkning merkes også i dag, ifølge forskerne, når filmer, serier, dataspill og museer gjentar særpregede og forenklede fortellinger om vikingene.

Valkyriene: mer enn krigere

Et tydelig eksempel er valkyriene. Simon Hauke, medprofessor i prosjektet, peker på at Richard Wagners opera «Nibelungens ring» har preget forestillingen om valkyriene som feminine krigere.

I de opprinnelige norrøne kildene hadde de derimot flere roller – fra å velge de falne i kamp til å servere øl i etterlivet.

Konferanse og prosjekt: slik granskes minnet om hedendommen

I november 2025 samlet det internasjonale akademiske møtet «Imagining Nordic Paganism: Cultural Memories and Scholarly Thought Since the Middle Ages» eksperter fra hele verden for å undersøke hvordan forestillingene om «det hedenske nord» har utviklet seg.

Forskningsprosjektet «Paganisations: Memorialised paganism as an element of Scandinavian and European identities» ser blant annet på forholdet mellom kjønn og hedendom, og hvordan bilder av en hedensk fortid har formet moderne identitetsdannelse.

Politisk misbruk – og et bredere bilde i dag

«Det tydeligste negative eksempelet er hvordan folkebevegelsen og nasjonalsosalistene misbrukte norrøn mytologi, og brukte middelalderkilder til å underbygge sin raseideologi,» advarer Scheel.

Forskerne påpeker at enkelte forbindelser til høyreekstremisme fortsatt eksisterer, men at dagens resepsjon av norrøn mytologi er langt mer variert.

Populærkultur og neopaganisme: selektive fortider

Ifølge forskerne forsterker både dagens populærkultur og neopaganisme stadig selektive versjoner av fortiden. Ved å avdekke hvordan disse skiftende visjonene oppsto, kan vi bedre forstå hvordan de påvirker identitet og kultur i dag.

• Mange etablerte «sannheter» om vikinger kan ikke bekreftes vitenskapelig.
• Kildene vi bygger på, er skrevet av kristne lærde i høymiddelalderen.
• Valkyriene hadde flere funksjoner enn moderne bilder tilsier.
• Den hedenske fortiden brukes politisk – med problematiske eksempler i historien.

Kilder: ScienceDaily, University of Münster Cluster of Excellence, SciTechDaily, EurekAlert

Hovedpoenget: Bildet av vikingene er i stor grad et produkt av senere tiders tolkninger. Ved å forstå hvem som formet historien og hvorfor, kan vi møte både kulturarv og nåtidens identitetsdebatter med større presisjon.