Europa stritter imot president Donald Trumps fredsforslag for Ukraina. Kravet om territorielle innrømmelser, svekket forsvar og nei til NATO-medlemskap ses som en risiko for ny aggresjon. Samtidig pågår intense samtaler i Genève med toppdiplomat Marco Rubio og ukrainske og europeiske ledere.

Hva ligger i planen?

Europa sier nei – og hvorfor

Motstanden er sterk blant Ukrainas europeiske allierte, som mener forslaget vil gjøre landet sårbart for nye angrep.

«Forslaget må styrkes, og Ukraina må aldri bli stående sårbar igjen,» sa Frankrikes president Emmanuel Macron, som advarte om at Russland vil «forråde» sitt løfte og «komme tilbake» uten avskrekking.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas: «Russland har ingen juridisk rett til noen innrømmelser fra landet de invaderte.»

På G20-toppmøtet i Johannesburg sa vestlige ledere, inkludert Storbritannias statsminister Keir Starmer og Tysklands kansler Friedrich Merz, at planen trenger «ytterligere arbeid». De understreket at grenser ikke kan endres med makt.

«Vi er bekymret for de foreslåtte begrensningene på Ukrainas væpnede styrker, som vil gjøre Ukraina sårbar for fremtidige angrep,» het det i en felles uttalelse fra elleve land, inkludert Norge, Storbritannia, Canada, Finland, Frankrike, Spania, Italia, Japan, Nederland, Tyskland og Irland.

Uenighet i Washington

I USA skaper planen splitting blant senatorer. Den republikanske senatoren Mike Rounds hevdet etter et møte med Rubio at det lekkede utkastet ikke representerer USAs posisjon, men snarere en russisk «ønskeliste». Dette er imidlertid avvist av USAs utenriksdepartement, som sier at forslaget er amerikansk forfattet med innspill fra begge sider.

Kyiv mellom verdighet og allianser

For Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er valget krevende.

«Nå er et av de vanskeligste øyeblikkene i vår historie,» sa han. «Nå står Ukraina overfor et svært vanskelig valg – enten å miste verdighet eller risikere å miste en viktig partner.»

Zelenskyj understreket at å akseptere planen ville innebære å stole på «noen som allerede har angrepet oss to ganger», men la til at han vil «presentere argumenter, overtale og foreslå alternativer».

Forhandlingene i Genève

Etter flere timers samtaler i Genève ga Marco Rubio og Zelenskyjs stabssjef Andriy Yermak korte, positive uttalelser. Rubio beskrev møtet som «sannsynligvis det mest produktive og meningsfulle møtet så langt».

Bakgrunn: Territorium, avskrekking og tillit

Siden Russlands invasjon i februar 2022 har Moskva okkupert store deler av Øst-Ukraina. At Trumps plan anerkjenner disse områdene som russisk territorium, vil ifølge europeiske ledere sementere gevinster oppnådd gjennom militær makt. Det skaper uro over at USA kan være i ferd med å trekke seg tilbake fra et tradisjonelt engasjement i europeisk sikkerhet, og at avtalen mangler tilstrekkelig avskrekking mot nye angrep.

• Kjernebekymring: Begrensning av Ukrainas forsvarsevne kan åpne for fremtidige angrep.
• Prinsipp: Grenser må ikke flyttes med makt.
• Konsekvens: Territorielle innrømmelser kan belønne aggresjon.

Hva avgjøres nå?

Spørsmålet er om europeisk press vil endre Trumps forslag, eller om USA vil presse videre med en plan som mange av Ukrainas nærmeste allierte avviser. Trump har gitt frist til 27. november, men sier forslaget ikke er endelig – et rom for diplomatisk manøvrering som aktørene nå forsøker å utnytte.

Veien videre går gjennom Genève. Utfallet av samtalene vil avgjøre om planen strammes inn med sterkere avskrekking og garantier, eller om konflikten om fredsforutsetningene hardner til mellom USA, Europa og Ukraina.