En solstorm uten sidestykke i mai 2024 ga forskere et unikt innblikk i hvordan Jordens beskyttende plasmalag kollapser under ekstremt romvær. Nye funn fra Nagoya-universitetet gir de første detaljerte observasjonene av en slik kompresjon – og viser hvorfor gjenopprettingen tok uvanlig lang tid. Konsekvensene merkes helt ned til GPS og satellittdrift.
En superstorm uten sidestykke
Gannon-stormen, også kjent som morsdagsstormen, traff Jorden 10.–11. mai 2024 og var den kraftigste i sitt slag på over to tiår. Den japanske Arase-satellitten lå ideelt til for å følge hendelsen etter hvert som plasmasfæren ble presset kraftig sammen.
Rekordkompresjon av plasmasfæren
Resultatene, publisert i tidsskriftet Earth, Planets and Space, dokumenterer en dramatisk nedpressing av Jordens plasmasfære til et rekordlavt nivå.
- Plasmasfæren strekker seg normalt rundt 44 000 kilometer over jordoverflaten.
- Under stormen ble den presset inn til bare 9 600 kilometer på ni timer.
- Det tilsvarer omtrent én femtedel av vanlig størrelse – det laveste nivået som er registrert.
Jordens plasmasfære beskrives som et beskyttende plasmalag rundt planeten. Den fylles opp av ladede partikler fra ionosfæren og ligger normalt rundt 44 000 kilometer over overflaten. Under Gannon-stormen ble den komprimert til 9 600 kilometer.
Slik ble det målt
Studien ble ledet av Dr. Atsuki Shinbori ved Nagoya Universitys institutt for romjord-miljøforskning. Forskerne kombinerte målinger fra Arase-satellitten med jordbaserte GPS-mottakere for å følge både plasmasfæren og ionosfæren i sanntid.
«Vi sporet endringer i plasmasfæren ved hjelp av Arase-satellitten og brukte jordbaserte GPS-mottakere til å overvåke ionosfæren – kilden til ladede partikler som fyller opp plasmasfæren,» forklarer Dr. Shinbori. «Ved å overvåke begge lagene så vi hvor dramatisk plasmasfæren trakk seg sammen og hvorfor gjenopprettingen tok så lang tid.»
Lang gjenoppretting og konkrete konsekvenser
Plasmasfæren brukte over fire dager på å hente seg inn – den lengste tiden registrert siden Arase begynte å overvåke regionen i 2017. Dette slo ut i forstyrrelser i GPS-nøyaktighet, satellittoperasjoner og romværvarsling.
Forklaringen på den trege gjenopprettingen var et sjeldent fenomen i ionosfæren: en «negativ storm» som dramatisk reduserte tilgangen på ladede partikler som normalt fyller opp plasmasfæren.
Sjeldne nordlys og satellittproblemer
Stormens styrke var tydelig også på bakken. Nordlys ble observert på uvanlig lave breddegrader, blant annet i Japan, Mexico og Sør-Europa – områder der fenomenet sjelden ses. Samtidig opplevde flere satellitter elektriske problemer eller sluttet å sende data under hendelsen.
Tidslinje for hendelsen
- 10.–11. mai 2024: Gannon-stormen treffer Jorden, den kraftigste på over to tiår.
- Innen ni timer: Plasmasfæren presses fra ca. 44 000 km til 9 600 km.
- Påfølgende dager: Gjenoppretting tar over fire dager – lengst siden 2017.
Derfor betyr funnene noe
Studien gir en tydeligere forståelse av hvordan plasmasfæren endres under en alvorlig solstorm, og hvordan energi beveger seg gjennom denne romregionen. Denne kunnskapen er essensiell for å forutsi fremtidig romvær og beskytte teknologien vi er avhengige av.
Gannon-stormen – dokumentert av Arase og jordbaserte målinger – har satt en ny målestokk for hvor langt Jordens plasmasfære kan presses. Funnene, publisert i dag av Nagoya-universitetet, blir sentrale i arbeidet med bedre romværvarsling og sikrere satellittoperasjoner.
Kilder: ScienceDaily, Nagoya University, Earth, Planets and Space, Wikipedia
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.