Eldgamle torvmyrer på den sørlige halvkule avslører en dramatisk klimaendring for 15 000 år siden. En ny studie i Nature Geoscience viser at raske skift i de sørlige vestlige vindene utløste massiv torvdannelse – og antyder at dagens vindforflytning kan svekke jordens naturlige karbonforsvar. Forskere advarer om alvorlige konsekvenser for havets evne til å ta opp CO₂.

Hva fant forskerne?

Forskere fra University of Southampton, ledet av Dr. Zoë Thomas, undersøkte torvprøver fra Sør-Amerika, Australasia, det sørlige Afrika og subantarktiske øyer. Ved hjelp av radiokarbondatering identifiserte de perioder med nok kulde og fuktighet til at planter kunne vokse, brytes ned og bygge opp tykke torvlag.

Resultatene viser et tydelig mønster: Den største torvveksten skjedde samtidig som Southern Westerly Winds skiftet nordover eller sørover, parallelt med endringer i atmosfæriske CO₂-nivåer.

«Da vindene skiftet nordover for 15 000 år siden, endret de omrøringen i Sørishavet, som fungerer som jordens største naturlige karbonsluk,» sier hun.

Hvorfor betyr det noe nå?

Nye målinger viser at vindene igjen er på farten – denne gangen mot Sydpolen som følge av klimaendringer. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan havets evne til å absorbere karbon bli betydelig redusert.

Den sørlige forskyvningen har allerede ført til økt tørke og skogbranner på de sørlige landmassene.

«Hvis planetens største karbonsluk blir mindre effektivt, vil det akselerere hastigheten CO₂ samler seg i atmosfæren og forsterke global oppvarming.» — Dr. Haidee Cadd, University of Wollongong

Bakgrunn: En gåte fra siste istid

Etter siste istid oppsto enorme torvmyrer over hele den sørlige halvkule. Årsaken har lenge vært uklar. Den ferske studien gir en plausibel forklaring: raske skift i regionale vindmønstre skapte kjølige og våte forhold som la grunnlaget for omfattende torvdannelse.

• Funn: Torvvekst toppet seg samtidig med nord–sør-forskyvning i vindene.
• Metode: Radiokarbondatering av torvprøver fra fire verdensregioner.
• Sammenheng: Vindskiftene falt sammen med endrede CO₂-nivåer i atmosfæren.
• Betydning: Vindene påvirker både karbonlagring i torv og CO₂-utvekslingen mellom hav og atmosfære.

Dette står på spill

De sørlige vestlige vindene har en nøkkelrolle i klimasystemet. Hvordan de oppfører seg, er avgjørende for å forutsi fremtidige klimaeffekter og stabiliteten i jordens naturlige karbonlagringssystemer.

Forskningen understreker hvor sårbare disse systemene er for raske endringer. Det som skjedde for 15 000 år siden, kan nå gjenta seg i en verden som allerede er i endring – med potensielt alvorlige konsekvenser for klimaet.

Hovedpoeng: Historiske torvmyrer avslører at vindskifter kan ommøblere klodens karbonbalanse. Med vindene på vei sørover i dag, kan havets karbonsluk svekkes og global oppvarming forsterkes. Å forstå og følge med på disse vindene er derfor avgjørende.

Kilder: University of Southampton, Nature Geoscience, ScienceDaily, Phys.org