Kongressen har med overveldende flertall vedtatt å gjøre regjeringsdokumenter knyttet til Jeffrey Epstein offentlige. Forslaget går nå til president Donald Trump for signering. Vedtaket beskrives som et stort gjennombrudd i kampen for innsyn.

Overveldende vedtak i Kongressen

Representantenes hus vedtok loven tirsdag 18. november med stemmetallene 427–1. Den eneste som stemte imot, var republikaneren Clay Higgins fra Louisiana. Mindre enn tre timer senere godkjente Senatet forslaget ved enstemmig samtykke, uten formell avstemning.

Loven krever at regjeringsdokumenter knyttet til den avdøde sexforbryteren Jeffrey Epstein gjøres offentlige.

Fra motstand til mulig signatur

Før avstemningen sto pådriverne for lovforslaget – demokraten Ro Khanna og republikanerne Thomas Massie og Marjorie Taylor Greene – sammen med overlevende utenfor Capitol.

«Vi kjempet mot presidenten, justisministeren, FBI-direktøren, speaker og visepresidenten for å få denne seieren. De er på vår side i dag, så la oss gi dem litt anerkjennelse også.» — Thomas Massie

Trump har snudd i saken etter tidligere å ha kalt kontroversen rundt Epstein en «demokratisk bløff». Han har nå sagt at han vil signere lovforslaget. Samtidig har presidenten og justisdepartementet allerede myndighet til å offentliggjøre dokumentene uten å vente på lovgivning fra Kongressen.

Overlevende i sentrum

Utenfor Capitol holdt overlevende appeller. Jena-Lisa Jones viste et bilde av seg selv som 14-åring – alderen da hun møtte Epstein.

«Jeg var et barn. Jeg gikk i niende klasse. Jeg var håpefull for livet og fremtiden. Han stjal mye fra meg.» — Jena-Lisa Jones

Hvorfor dette betyr noe

Vedtaket markerer et viktig steg mot åpenhet i en sak som har skapt spekulasjoner i flere år, ikke minst på grunn av Epsteins forbindelser til innflytelsesrike personer innen politikk, næringsliv og akademia.

• Frigivelse av dokumentene kan kaste lys over omfanget av Epsteins nettverk.
• Det kan klargjøre hvem som visste om hans kriminelle aktiviteter.
• Åpenhet kan dempe konspirasjonsteorier og spekulasjoner.

Bakgrunn: Jeffrey Epstein

Jeffrey Epstein var en finansmann som i årevis misbrukte jenter og unge kvinner seksuelt. I 2008 erkjente han seg skyldig i å ha henvendt seg til mindreårige for prostitusjon. Han sonet 13 måneder i et fengsel med minimum sikkerhet og fikk forlate fengselet i 12 timer daglig for å arbeide – en avgjørelse som vakte sterke reaksjoner.

I 2019 ble han på nytt arrestert og siktet for menneskehandel med mindreårige, etter at Miami Herald hadde undersøkt den opprinnelige rettssaken. To måneder senere ble han funnet død i sin celle i New York. Dødsfallet ble klassifisert som selvmord.

Kjente forbindelser og tverrpolitikk

Blant Epsteins kjente forbindelser var Israels tidligere statsminister Ehud Barak, Storbritannias prins Andrew og USAs tidligere president Bill Clinton. Selv etter den første domfellelsen opprettholdt han nære personlige forhold til innflytelsesrike personer, inkludert Harvard-president Larry Summers, som nylig har beklaget sine forbindelser til ham.

«Jeg tror han prøver å beskytte venner og givere. Og forresten, dette er ikke nødvendigvis republikanere. Når du kommer til en milliard dollar, ser du, transcenderer du partier.» — Thomas Massie

Veien videre: Loven ligger nå på presidentens bord. Dersom den signeres og dokumentene frigjøres, kan offentligheten for første gang få et bredere innblikk i nettverket rundt Epstein og hva som var kjent om hans aktiviteter.