FNs sikkerhetsråd har vedtatt Donald Trumps 20-punkts Gaza-plan. Vedtaket åpner for en internasjonal stabiliseringsstyrke allerede i januar 2026 og et nytt «Board of Peace» som overgangsmyndighet. Kritikken er skarp: Palestinsk selvstyre settes på vent, mener motstandere.

Avstemningen: 13 for, ingen mot

Resolusjonen ble vedtatt 17. november 2025 med 13 stemmer for og ingen mot. Russland og Kina avsto, men brukte ikke veto.

Planen har støtte fra en rekke land i regionen. Ifølge vedtaket har flere arabiske og muslimske land signalisert støtte.

• Støttende land: Qatar, Egypt, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia, Jordan, Tyrkia, Indonesia, Pakistan.

Hva innebærer planen

Kjernen i vedtaket er to nye strukturer i Gaza: en internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF) og et «Board of Peace» som overgangsregjering.

• ISF: Planlagt utplassering i januar 2026. Består av tropper fra flere arabiske og muslimske land.
• Mandat: Overvåking av grenser, sikkerhetshåndheving og demilitarisering av området.
• Board of Peace: Et fredsråd med ansvar for styring og gjenoppbygging. Ifølge planen skal Donald Trump lede rådet.
• Tidsramme: Mandatene til både fredsrådet og ISF utløper ved slutten av 2027 – en treårsperiode.

Kritikk og bekymringer

Planen møter hard motstand fra flere hold.

• Hamas avviser resolusjonen og mener den ikke møter palestinernes politiske og humanitære krav og rettigheter.
• Organisasjonen hevder at demilitariseringsoppdraget fratar styrken dens nøytralitet.
• Et hovedkritikkpunkt er at planen mangler tidslinje og garanti for en uavhengig palestinsk stat.

Resolusjonen sier at det kan være mulig etter fremgang i gjenoppbyggingen av Gaza og reformer i den palestinske selvstyremyndigheten, og at «forholdene endelig kan være på plass for en troverdig vei mot palestinsk selvbestemmelse og statsdannelse».

Kritikere mener dette bryter med tiår med internasjonal konsensus om tostatsløsningen som foretrukket vei til fred, og at planen i praksis setter palestinsk statsdannelse på vent samtidig som den gir Trump og internasjonale aktører kontroll over Gazas fremtid.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gjentatt sin motstand mot en palestinsk stat også etter vedtaket. Hardtlinjekoalisjonspartnere har vært enda mer eksplisitte i sin avvisning, noe som reiser spørsmål om hvor realistisk veien til en framtidig palestinsk stat er under denne planen.

Reaksjoner

Trump hyllet vedtaket på Truth Social og kalte det «et av de største vedtakene i FNs historie».

Trumps tilnærming til Midtøsten-konflikten har lenge vært kontroversiell. Planen viderefører linjen ved å prioritere sikkerhet og stabilisering fremfor politiske løsninger på den palestinske nasjonale saken.

Mulige konsekvenser

• Skifte i internasjonal tilnærming: USA og Trump personlig får en mer sentral rolle.
• Nedtoning av statsdannelse: Palestinsk stat framstår ikke som umiddelbart mål.
• Økt militært nærvær: Flere arabiske og muslimske land kan få større fotavtrykk i Gaza, med mulig endret maktbalanse.
• Sivile i fokus: Spørsmålene er mange for palestinerne i Gaza, som i årevis har levd under blokkade og gjentatte konflikter. Mange frykter at politiske aspirasjoner om selvstendighet blir ofret.

Veien videre: Oppmerksomheten rettes nå mot utplasseringen av ISF i januar 2026 og hvordan Board of Peace vil utøve makt. Om gjenoppbygging og reformer faktisk åpner en «troverdig vei» mot palestinsk selvbestemmelse og statsdannelse, gjenstår å se.

Kilder: Al Jazeera, FN News, NPR, Axios, CNN, NBC News, Euronews, The Times of Israel, The Jerusalem Post