Donald Trump gjør helomvending: Etter måneder med motstand ber han nå republikanere stemme for full offentliggjøring av Epstein-filene. Et flertall i Kongressen har tvunget frem en avstemning 19. november. Blir loven vedtatt, kan dokumentene bli offentliggjort innen 30 dager.

Dramatisk skifte i posisjon

I et innlegg på Truth Social 16. november skrev Trump:

«Republikanske representanter bør stemme for å frigi Epstein-filene, fordi vi ikke har noe å skjule.»

Det markerer et tydelig brudd med hans tidligere linje. Trump har omtalt saken som en «demokratisk bløff» og kalt dokumentene «ganske kjedelig greier». Så sent som i juli 2025 hevdet han at filene var «laget av Comey, Obama og Biden» – en påstand som er faktasjekket som falsk. Han sa også at FBI burde prioritere andre saker, som valgfusk, og ikke «kaste bort tid og energi på Jeffrey Epstein, noen som ingen bryr seg om».

Kongressen tvinger frem avstemning

Vendepunktet kom etter at 218 kongressmedlemmer signerte en såkalt discharge petition 12. november. Alle demokrater, samt fire republikanere – deriblant Thomas Massie fra Kentucky – presset dermed frem en avstemning i strid med den republikanske partiledelsens ønsker.

Representantenes hus ventes å stemme over forslaget tirsdag 19. november. Dersom det vedtas, blir justisdepartementet pålagt å offentliggjøre alle dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein innen 30 dager. Dette omfatter:

• Flylogger
• Reisedokumenter
• Navn på individer og organisasjoner som er nevnt i sakene
• Intern kommunikasjon i justisdepartementet

Trump har signalisert at han vil signere lovforslaget dersom det vedtas i både Representantenes hus og Senatet.

Historisk kontekst

Jeffrey Epstein og Donald Trump befant seg i de samme sosiale kretsene på 1990-tallet, blant annet på fester ved Trumps private klubb Mar-a-Lago i Florida. De to ble fotografert sammen ved flere anledninger, men skal ifølge flere kilder ha hatt et brudd sent i 2007.

Epstein ble først etterforsket etter rapporter om at en 14 år gammel jente ble misbrukt i hans eiendom. I 2008 erkjente han straffskyld for å ha vervet en mindreårig til prostitusjon og fikk en omstridt avtale som ga ham rundt ett år i fengsel med arbeidstillatelse.

• 2019: Arrestert på føderale anklager for å ha rekruttert dusinvis av mindreårige jenter til eiendommer i New York og Palm Beach for seksuelle handlinger mot betaling.
• 10. august 2019: Funnet død i et fengsel i Manhattan. Etterforskere konkluderte med selvmord.

Politiske implikasjoner

Trumps plutselige skifte reiser spørsmål om motivasjonen bak endringen. Kritikere peker på at han lenge har forsøkt å knytte Epstein til demokrater, særlig Bill Clinton. I november ba Trump justisdepartementet etterforske Epsteins forbindelser til Clinton.

Hvite hus’ talsperson Abigail Jackson hevder at Trump «konsekvent har etterlyst åpenhet» om filene. Det står imidlertid i kontrast til presidentens egne uttalelser tidligere i år, der han aktivt motarbeidet offentliggjøring.

Hva skjer nå?

Det er uvisst om forslaget får flertall i Senatet, selv med Trumps støtte. Tidligere har sannsynligheten blitt vurdert som lav, men presidentens endrede holdning kan påvirke senatorer til å revurdere.

Om dokumentene faktisk blir offentliggjort, avhenger også av om justisdepartementet holder tilbake visse filer med begrunnelse i pågående etterforskning – noe Trump selv har bedt om.

Konklusjon: En sjelden U-sving fra presidenten og et historisk grep i Huset kan åpne Epstein-arkivene. Alt avgjøres av avstemningen 19. november – og om Senatet følger etter.