Kongressen har vedtatt et lovforslag som krever frigivelse av hemmelige dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein. Representantenes hus stemte 427–1, og Senatet godkjente forslaget enstemmig uten formell avstemning. Vedtaket kom bare dager etter at president Donald Trump snudde og oppfordret til offentliggjøring etter massivt press fra egne velgere.

Massivt flertall etter politisk helomvending

Trump hadde tidligere angrepet dem på Capitol Hill som ønsket filene frigitt, men endret kurs og sa senere at han ikke hadde «noe å skjule». Avstemningen markerer en skarp vending i en sak som lenge har vært politisk betent, og som nå blotlegger tydelige skiller internt i Det republikanske partiet.

Dette krever lovforslaget

Lovforslaget pålegger justisminister Pam Bondi å offentliggjøre materialet innen 30 dager etter at loven trer i kraft.

• Frigi «alle unngraderte dokumenter, korrespondanse og etterforskningsmateriell» knyttet til Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell.
• Omfatter interne dokumenter fra justisdepartementet, flylogg og informasjon om personer og enheter tilknyttet Epstein.
• Bondi kan holde tilbake informasjon som kan skade aktive føderale etterforskninger eller identifisere ofre.

Strid i Det republikanske partiet

Representantenes hus-speaker Mike Johnson hadde gjentatte ganger omtalt kravet om frigivelse som en «demokratisk bløff», men stemte til slutt for forslaget tirsdag. Den eneste som stemte imot i Huset var republikaner Clay Higgins fra Louisiana, som advarte om at «uskyldige mennesker kan bli skadet» ved offentliggjøringen.

Representant Marjorie Taylor Greene, tidligere en trofast Trump-støttespiller, har vært en pådriver for frigivelse. Hun og Trump har havnet i en bitter strid, hvor presidenten har kalt henne en «forræder».

«En forræder er en amerikaner som tjener fremmede land og seg selv; en patriot er en amerikaner som tjener USA og amerikanere som kvinnene som står bak meg.»

Republikaner Thomas Massie fra Kentucky, som sammen med demokraten Ro Khanna fra California introduserte lovforslaget, sto fast til tross for kritikk fra Trump.

«I 2030 kommer han ikke til å være president,» sa Massie til ABC News, og la til at republikanske kolleger som stemmer mot frigivelse «vil ha stemt for å beskytte pedofile».

20 000 sider allerede sluppet

Forrige uke ble mer enn 20 000 sider med dokumenter frigitt, inkludert e-postkorrespondanse mellom Epstein og Maxwell som nevner Trump. I en e-post fra 2011 skrev Epstein til Maxwell:

«Jeg vil at du skal innse at hunden som ikke har bjeffet er Trump.. [OFFER] tilbrakte timer i huset mitt sammen med ham.»

Det Hvite Hus bekreftet at offeret det refereres til er Virginia Giuffre, en fremtredende Epstein-anklager som døde i april. Giuffre har tidligere uttalt at hun aldri så Trump delta i noe overgrep, og det er ingen implikasjon om urettmessig oppførsel fra Trump i e-postene.

Overlevende krever åpenhet

Overlevende talte ved en pressekonferanse og ba lovgivere om å frigjøre filene. Annie Farmer, et av ofrene, kalte hemmeligholdet for et svik:

«Å holde dokumentene hemmelige utgjør institusjonelt svik. Fordi disse forbrytelsene ikke ble ordentlig etterforsket, ble så mange flere jenter og kvinner skadet.»

Bakgrunn: Epstein-saken

Jeffrey Epstein ble funnet død i sin fengselscelle i New York i 2019, noe en obdusent fastslo var selvmord. Han var fengslet på anklager om sexhandel, etter å tidligere ha blitt dømt i 2008 for å ha vervet prostitusjon fra en mindreårig. Donald Trump har konsekvent benektet enhver uredelighet i forbindelse med Epstein og sier han brøt kontakten med finansmannen for mange år siden, før dommen i 2008.

Lovforslaget går nå til presidentens bord, hvor det forventes at Trump vil signere det. Saken viser samtidig både den betydelige makten i Trumps velgerbase og den uttalte vekten av åpenhet i saker som berører seksuelle overgrep mot mindreårige.