Storbritannia bremser oljekurset: Labour-regjeringen sier stopp for ny leting i helt nye felt i Nordsjøen. Vedtaket kommer få dager etter klimatoppmøtet i Belém endte uten enighet om utfasing av fossil energi – og setter norsk oljepolitikk under lupen.
Norge møter kraftige krav om kursendring, samtidig som oljenæringen advarer mot svekket energisikkerhet og tapte inntekter.
Dette har britene bestemt
Onsdag 26. november kunngjorde den britiske regjeringen sin nye omstillingplan for Nordsjøen.
- Ingen nye letelisenser for olje og gass i områder som ikke allerede er i bruk.
- Ny produksjon tillates i eller nær eksisterende felt under visse vilkår.
- Regjeringen peker på at inntekter fra høye skatter på oljevirksomhet skal brukes til mer fornybar energi og grønne arbeidsplasser.
- Dette er ikke den fullstendige oljestansen statsminister Keir Starmer lovet i fjor, men er et tydelig retningsvalg.
• Vedtaket gjelder leting i helt nye områder – ikke aktivitet i og ved eksisterende felt.
• Storbritannia er det andre Nordsjølandet som sier nei til ny leting, etter Danmark (2020).
Norge får press fra flere kanter
Britenes kursendring forsterker debatten i Norge.
«Arbeiderpartiledelsen må legge fra seg 'drill, baby drill'-politikken, og i stedet se til Labour i Storbritannia,» sier stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther (MDG) til NRK.
WWF-sjef Karoline Andaur mener «Storbritannia rykker ifra Norge i kappløpet om framtidens arbeidsplasser og næringsliv.» Hun advarer om at Norge kan bli hengende etter i den grønne omstillingen og tape konkurransekraft.
- Danmark vedtok stopp i ny leting i 2020.
- Storbritannia følger nå etter, mens Norge holder fullt tempo på sokkelen.
Rapporter og tall som preger debatten
I en rapport fra våren 2024 hevder WWF, Greenpeace og Zero Carbon Analytics at Norge allerede har nok gass i eksisterende felt til å dekke Europas behov. Analysen bygger på data fra IEA, DNV og Rystad Energy.
• Eksport av olje og gass i 2024 førte til nær 500 millioner tonn CO2 – 11 ganger Norges nasjonale utslipp på 45 millioner tonn.
• Norge har falt fra 4. til 7. plass i grønn konkurransekraft fra 2021 til 2024, parallelt med sterk vekst i olje- og gassvirksomheten etter oljeskattepakken.
Skarpe motreaksjoner
Fremskrittspartiet er sterkt kritisk til britenes beslutning.
Stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen kaller vedtaket «egoistisk» og «en gavepakke til Russland og andre autoritære land som produserer olje og gass.» Han viser til analyser fra IEA som spår at etterspørselen etter olje og gass vil fortsette å øke fram mot 2050. «Å kopiere en beslutning om å stanse oljeleting her hjemme ville være å sette norske arbeidsplasser, statens inntekter og Europas energiforsyning i fare.»
Også næringen reagerer.
Hildegunn Blindheim, direktør i Offshore Norway, påpeker at britene trenger mer enn dobbelt så mye olje og gass som de produserer, og vil framover bli enda mer avhengig av norsk olje og gass.
Stille fra regjeringen – politisk kamp i budsjettet
Energidepartementet har foreløpig ikke kommentert den britiske planen. Samtidig har SV og MDG krav om stans i ny oljeleting og en plan for utfasing av oljevirksomheten i de pågående budsjettforhandlingene med Arbeiderparti-regjeringen.
Internasjonalt vekker grepet oppsikt.
Silje Lundberg, programsjef i Oil Change International, kaller det «et kraftig politisk jordskjelv og et sårt etterlengtet farvel til ekspansjon av olje og gass hos britene.»
Kilder: NRK, VG, Document.no, WWF Norge, Energi og Klima, IEA
Konklusjon: Med stopp i nye letelisenser setter Storbritannia en ny standard i Nordsjøen. Valget forsterker presset på Norge før krevende budsjettforhandlinger – mellom krav om grønn omstilling og advarsler om arbeidsplasser, inntekter og energisikkerhet.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.