Samtalene mellom USA og Ukraina i Genève er avsluttet. Begge parter melder om fremgang, men uenighetene om territorier og sikkerhetsgarantier er dype. President Volodymyr Zelensky advarer mot å anerkjenne russisk-okkuperte områder som del av en avtale.

Fremgang – men dype skiller

USA og Ukraina beskriver Genève-møtene som konstruktive og sier de har kommet til et «oppdatert og raffinert fredsdokument». Begge bekrefter at enhver fremtidig avtale må opprettholde Ukrainas suverenitet fullt ut.

Den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio kalte møtene «trolig det mest produktive og meningsfulle» siden president Trump kom tilbake til Det hvite hus.

«Noe godt kanskje skjer,» skrev Donald Trump på sosiale medier, men la til: «Ikke tro på det før du ser det.»

Russland deltok ikke i Genève-samtalene. Kreml opplyste at de ikke hadde mottatt informasjon om resultatet.

Kjerneuenigheten: territorier og sikkerhet

Stridens kjerne er territorielle spørsmål og sikkerhetsgarantier for Ukraina. President Vladimir Putin krever juridisk anerkjennelse av russisk-okkuperte områder, inkludert hele Donbas og Krim.

«Dette ville bryte prinsippet om territoriell integritet og suverenitet,» sa Volodymyr Zelensky, som advarte mot at Moskva kan bli belønnet for sin aggresjon.

Den omstridte 28-punktsplanen

Striden skjer på bakgrunn av en 28-punkts fredsplan utarbeidet av amerikanske og russiske tjenestemenn og presentert for Ukraina forrige uke. Flere punkter oppfattes som sterkt vektet mot Moskvas krav, noe som har utløst bekymring i Kyiv og blant europeiske allierte.

Europeiske land skal ha blitt tatt på sengen da det amerikanske utkastet ble kjent. Et motforslag – angivelig utarbeidet av Storbritannia, Frankrike og Tyskland – ekskluderte all anerkjennelse av russisk-kontrollerte regioner, åpnet for større ukrainsk hærstørrelse og holdt døren åpen for NATO-medlemskap for Ukraina.

Rubio sa at han ikke var kjent med dette motforslaget. Mandag avviste Kremls utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov det som «fullstendig ukonstruktiv».

Varsom optimisme i Europa

Europeiske ledere er forsiktige i sine vurderinger.

«Jeg er ikke sikker på om vi er nærmere fred,» sa Polens statsminister Donald Tusk.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz beskrev prosessen som «langvarig, lang» og uten forventning om gjennombrudd denne uken.

EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen understreket at «Ukrainas grenser ikke kan endres med makt.»

Dette vet vi nå

• USA og Ukraina sier de har et oppdatert fredsdokument etter Genève-samtalene.
• Zelensky avviser russiske krav om anerkjennelse av okkuperte områder.
• Den 28-punkts planen utløser skepsis i Kyiv og hos flere europeiske allierte.
• Et europeisk motforslag avviser anerkjennelse av russisk-kontrollerte regioner.
• Russland deltok ikke i Genève og sier de ikke har informasjon om utfallet.
• Et «koalisjon av velvillige»-møte holdes tirsdag for å drøfte utviklingen.

Veien videre

De neste trinnene er uklare. Forventningen er at Zelensky snart vil snakke direkte med Trump. Deretter kan et nytt utkast til fredsplan bli presentert for Moskva. Kreml sier det ikke er planer om et møte mellom russiske og amerikanske forhandlere denne uken.

Storbritannias statsminister Keir Starmer fastslår at det gjenstår arbeid for en «rettferdig og varig fred» og varsler et virtuelt møte for å koordinere videre steg.

Konflikten om territorier er fortsatt det sentrale stridsspørsmålet. Mens Washington og Kyiv snakker om fremgang, viser realitetene et betydelig gap mellom partenes posisjoner: om Ukraina bør akseptere tap av territorium i bytte mot fred – eller fortsette kampen for territoriell integritet.